Å  LAGE  SMØRKATT

I Finland laget de i gamle dager ofte smørkatter. Til det brukte man mange slags greier: Et ullnøste ble satt til hode, en håndtein til rygg, en sauemage til mage, vingebeina til en fugl til føtter og ørnevinger til vinger. En smørkatt ble bare laget helgetorsdag mens presten var på prekestolen, og ble ikke ferdig før den tredje helgetorsdagen. Den ble bare laget i badstua (sauna). Når den ble ferdig blåste man liv i den med disse ord: ”Bli, bli, smørkatt! Halvparten gir jeg av mitt liv, halvparten gir jeg av min levetid, og halvparten gir jeg også av bjellekua mi. Vær meg bare tro og gjør alt jeg ber om!” Smørkatta spør så: ”Hva skal jeg bære?” De som eide smørkatta brukte stort sett bestandig å be den om å bære både melk og rømme. Så ble det laget ei grop under bjellekuas mage og lagt gulv over gropa og til slutt et lite hull i gulvet. Hver gang de melket skulle de helle noe av melka ned i gropa, for smørkatta var der hver gang kua ble melket.

Smørkatta gikk hver dag gjennom sju kirkesogn og pattet kyrne. Når den hadde fått pattet magen sin full kom den tilbake til eieren og gikk til melkehuset og spydde all melka i et kar. Når den hadde tømt magen gikk den sin vei igjen. Den åt også rømme av kjerna hos folk, og hver gang det ble kjernet hjemme hos den spydde den rømme den hadde stjålet oppi sin husmors kjerne i skikkelse av en fugl.

En hver som hadde ei smørkatt var alltid i frykt for døden, for hvis noen fikk tak i smørkatta og drepte den, døde også den som hadde laget den; og alt det onde som hendte meg katta måtte også dens husmor lide. Ei smørkatt torde ingen annen lage enn den som visste å lese de ordene som brukes dertil.

         Fra Qvigstad 1927: Lappiske eventyr og sagn