Å LAGE SMØRKATT
I Finland laget de i gamle dager ofte smørkatter. Til det
brukte man mange slags greier: Et ullnøste ble satt til hode, en håndtein til
rygg, en sauemage til mage, vingebeina til en fugl til føtter og ørnevinger til
vinger. En smørkatt ble bare laget helgetorsdag mens presten var på
prekestolen, og ble ikke ferdig før den tredje helgetorsdagen. Den ble bare
laget i badstua (sauna). Når den ble ferdig blåste man liv i den med disse ord:
”Bli, bli, smørkatt! Halvparten gir jeg av mitt liv, halvparten gir jeg av min
levetid, og halvparten gir jeg også av bjellekua mi. Vær meg bare tro og gjør
alt jeg ber om!” Smørkatta spør så: ”Hva skal jeg bære?” De som eide smørkatta
brukte stort sett bestandig å be den om å bære både melk og rømme. Så ble det
laget ei grop under bjellekuas mage og lagt gulv over gropa og til slutt et
lite hull i gulvet. Hver gang de melket skulle de helle noe av melka ned i
gropa, for smørkatta var der hver gang kua ble melket.
Smørkatta gikk hver dag gjennom sju kirkesogn og pattet
kyrne. Når den hadde fått pattet magen sin full kom den tilbake til eieren og
gikk til melkehuset og spydde all melka i et kar. Når den hadde tømt magen gikk
den sin vei igjen. Den åt også rømme av kjerna hos folk, og hver gang det ble
kjernet hjemme hos den spydde den rømme den hadde stjålet oppi sin husmors
kjerne i skikkelse av en fugl.
En hver som hadde ei smørkatt var alltid i frykt for
døden, for hvis noen fikk tak i smørkatta og drepte den, døde også den som
hadde laget den; og alt det onde som hendte meg katta måtte også dens husmor
lide. Ei smørkatt torde ingen annen lage enn den som visste å lese de ordene
som brukes dertil.
Fra
Qvigstad 1927: Lappiske eventyr og sagn
|