Deanu ja Várjjat museasiida
Tana og Varanger museumssiida
Várjjat Sámi Musea
Varanger Samiske Museum
Deanu Musea
Tana Museum / Teno museo
Ä´vv Saa´mi mu´zei
Ä´vv Skoltesamisk museum
Saviomusea
Saviomuseet
 

Mortens siste sjøreise - en spøkelseshistorie fra Mortensnes
Happy Halloween!
Hør eller les en skummel historie fra Unjárgga gielda / Nesseby kommune
Hør historien her eller les:
 

Mortens siste sjøreise: draugenes og dauingenes kamp

Opptegnet av Johan Johnsen Aikio for Just Qvigstad (1927:361-63).

 

E

n gang reiste de to brødrene Morten og Anders til Vadsø med fisk. Det var om høsten, og de seilte i hver sin båt. På reisen hadde de utmerket vær og god vind i seilene. Dagen etter reiste de tilbake. Mot kvelden kom de utenfor Klubbvik. Da falt det en forferdelig sterk østavind på dem, og Morten kullseilte ved Mortensnesodden, og druknet.

Anders seilte forbi, men fordi det var hardt vær måtte han stoppe i Mortensnesbukta. Der dro han båten sin opp på tørt land og gikk til fots innover. Han var såvidt kommet til Gurluovta (Godluktbukt), da han så en mann komme opp fra fjæra imot ham. Han stoppet for å vente på ham, for han kjente mannen igjen – det var bror hans Morten!

Anders ventet på Morten. Da Morten kom bort til ham tok han tak i Anders og begynte å dra ham ned i fjæra, og sa:

 – Fordi du ikke orket å redde meg, skal du nå gå med meg til sjøens bunn! Da ropte Anders: 

– Kom nå til hjelp, alle dere som hviler i gravene! Morten ropte: 

– Alle som lever i sjøen, kom til hjelp! Da ble det et forferdelig sus på land og brus fra sjøen; dauingene kom med stykker av likkister som våpen, og draugene kom med tarelegger. Dauingene kjempet på Anders’ side, og draugene kjempet på Mortens side.


 Da det begynte å gry av dag dro dauingene bort, og draugene lot sine våpen ligge igjen der, for dauingene sto seg i kamp, og draugene tapte. Anders slapp dermed med livet.

Det stedet hvor dauingene og draugene sloss kalles ennå for Gurluovta[1]; for dauingene og draugene sparket en kløft der i kampens hete.

Dagen etter gikk Anders tilbake for å hente båten sin; da lå det stykker av likkistebord og tarelegger der, så mange at man ikke engang kunne gå der. Anders gikk litt opp fra fjæra og reiste en minnestein, og den steinen kalles den dag i dag Tseggisj[2], og stedet kalles etter steinen Tsævdsasteinen, for den står som minne om at dauingene sto seg i kampen på det levende menneskes side. På norsk kalles stedet Mortensnes, for Morten omkom ved den nesodden.

Om Tsævdsastenen hørte jeg en gammel kone fortelle året 1864 [det er antakelig Aikio som sier dette; red.].

 

Kommentar : Fotnotene er Qvigstads; ny samisk rettskriving skriver navnet slik: Ceavccagea?ge, som ordrett betyr Transteinen eller Graksesteinen (grakse = restproduktet ved utvinning av tran).



[1] Gurluovta (= Kløftvik), norsk Godluktbukt, ligger rett innenfor Mortensens.

[2] Tsjeggis betyr opprettstående sten; Tsævdsastenen betyr Graksestenen. Den var i gamle dager offerstein. Fortelleren utleder navnet av tsævdet, å stå seg i kamp.

 

Historien er lest inn av Ann Jorid Henriksen

Illustrasjoner av Ole Mattis Siri


 



Publisert: 30.10.2020 av Mia Krogh