Mortens siste sjøreise: draugenes og dauingenes kamp
Opptegnet av Johan
Johnsen Aikio for Just Qvigstad (1927:361-63).
n gang reiste de to brødrene Morten og Anders til Vadsø med
fisk. Det var om høsten, og de seilte i hver sin båt. På reisen hadde de
utmerket vær og god vind i seilene. Dagen etter reiste de tilbake. Mot kvelden
kom de utenfor Klubbvik. Da falt det en forferdelig sterk østavind på dem, og
Morten kullseilte ved Mortensnesodden, og druknet.
Anders seilte forbi, men fordi
det var hardt vær måtte han stoppe i Mortensnesbukta. Der dro han båten sin opp
på tørt land og gikk til fots innover. Han var såvidt kommet til Gurluovta (Godluktbukt), da han så en
mann komme opp fra fjæra imot ham. Han stoppet for å vente på ham, for han
kjente mannen igjen – det var bror hans Morten!
Anders ventet på Morten. Da
Morten kom bort til ham tok han tak i Anders og begynte å dra ham ned i fjæra,
og sa:
– Fordi du ikke orket å redde meg, skal du nå
gå med meg til sjøens bunn! Da ropte Anders:
– Kom nå til hjelp, alle dere som
hviler i gravene! Morten ropte:
– Alle som lever i sjøen, kom til
hjelp! Da ble det et forferdelig sus på land og brus fra sjøen; dauingene kom
med stykker av likkister som våpen, og draugene kom med tarelegger. Dauingene
kjempet på Anders’ side, og draugene kjempet på Mortens side.

Da det begynte å gry av dag dro dauingene
bort, og draugene lot sine våpen ligge igjen der, for dauingene sto seg i kamp,
og draugene tapte. Anders slapp dermed med livet.
Det stedet hvor dauingene og draugene sloss kalles ennå for Gurluovta[1];
for dauingene og draugene sparket en kløft der i kampens hete.
Dagen etter gikk Anders tilbake
for å hente båten sin; da lå det stykker av likkistebord og tarelegger der, så
mange at man ikke engang kunne gå der. Anders gikk litt opp fra fjæra og reiste
en minnestein, og den steinen kalles den dag i dag Tseggisj[2],
og stedet kalles etter steinen Tsævdsasteinen, for den står som minne om at
dauingene sto seg i kampen på det levende menneskes side. På norsk kalles
stedet Mortensnes, for Morten omkom ved den nesodden.
Om Tsævdsastenen hørte jeg en gammel
kone fortelle året 1864 [det er antakelig Aikio
som sier dette; red.].
Kommentar :
Fotnotene er Qvigstads; ny samisk rettskriving skriver navnet slik: Ceavccagea?ge, som ordrett betyr
Transteinen eller Graksesteinen (grakse = restproduktet ved utvinning av tran).
[1] Gurluovta (= Kløftvik), norsk Godluktbukt,
ligger rett innenfor Mortensens.
[2] Tsjeggis
betyr opprettstående sten; Tsævdsastenen betyr Graksestenen. Den var i gamle
dager offerstein. Fortelleren utleder navnet av tsævdet, å stå seg i kamp.
Historien er lest inn av Ann Jorid Henriksen
Illustrasjoner av Ole Mattis Siri