Deanu ja Várjjat museasiida
Tana og Varanger museumssiida
Várjjat Sámi Musea
Varanger Samiske Museum
Deanu Musea
Tana Museum / Teno museo
Ä´vv Saa´mi mu´zei
Ä´vv Skoltesamisk museum
Saviomusea
Saviomuseet
 

Tradisjonelle båter i Nesseby
I tiden før 2.verdenkrig var det en variert fiskeflåte i indre Varanger. Små sjekter, nordlandsbåter, basker og større motorbåter man kunne drive fiske i Vardø.
Basken

Båten som ble brukt i Nesseby og Tana var basken. Basken er en lokal samisk båt som ble brukt på innsjøer, elver og på fjorden.  Basken ble rodd til den nærmeste fiskegrunna fra gården for å sette ut eller røkte line, garn eller bare for å dorge sei. Den var lettrodd, lett og enkel å trekke opp på land. Detter var viktig fordi i Nesseby kommune langs Varangerfjorden er det ingen naturlige havner.  Når man dro til fjells for å fiske i vannene lå det gjerne en bask klar, trukket opp på land forrige gang man fisket. Basken egnet seg ikke til å seile med. Før 2.verdenskrig var de mange i Nesseby som hadde bask. Fjordbasken hadde 3-4 sidebord, var avrundet foran og bak, ganske brei og kunne ha forskjellig lengde.
Basken ble ofte bygd i Tana der det var furuskog for eksempel i Utsjok eller Skiippagurra. Man kalte denne båttypen for Deanu-báska.
 
Nordlandsbåten 

I Nesseby brukte man nordlandsbåter til å seile til vårtorskefiske i Kiberg og Vardø. Båtstørrelsene Nessebyværingene seilte med var åttring og treroring. Man brukte råseil før man gikk over til å bruke sneseil med klyvert og fokk. På samisk kalles nordlandsbåter gárbbis.
Etter 2.verdenskrig gikk både basken og nordlandsbåten ut av bruk, og ble erstattet av sjarken og spissa.
Dette var båter de kjøpte i Vardø eller Kiberg, og de ble bygd i Saltdalen eller Rana. Åttringen hadde hus bak, en løfting. Åttringen var den største, men alle ble bygd over samme mal og kunne ros med.
Sneseilet er bedre å krysse mot vinden med enn råseilet. Råseilet var tungvint å håndtere når det blåste opp, og man måtte være flere for for å bruke det. 
 
Båten i bruk
 
Å dra ut til Kiberg om våren for å fiske loddetorsk, áhpeguolli på nordsamisk, var et tradisjonelt innslag i Nessebyfiskernes næringssyklus og går helt tilbake til middelalderen. De hadde gjerne faste leveringsavtaler til en av fiskekjøperne i Kiberg, en tradisjon som fortsatte helt til 1960-tallet. Mot å levere fast hos en kjøper kunne de bo på fiskekjøperens rorbu og noen ganger låne eller leie en båt. Hvis fisket var godt inne i fjorden dro ikke Nessebyfiskerne til Kiberg. Men hvis det var dårlig fiske inne i fjorden dro de i april og mai. Kvinner og barn kunne bli med, de grov i makkfjæra etter agn og egna line. I pomorhandelens tid kunne de dra tilbake på sommeren for å fiske til pomorene.




Publisert: 17.07.2020 av Mia Krogh