Deanu ja Várjjat museasiida
Tana og Varanger museumssiida
Várjjat Sámi Musea
Varanger Samiske Museum
Deanu Musea
Tana Museum / Teno museo
Ä´vv Saa´mi mu´zei
Ä´vv Skoltesamisk museum
Saviomusea
Saviomuseet
 

Båter i Nesseby
Basken Båten som ble brukt i Nesseby og Tana var basken. Basken er en lokal samisk båt som ble brukt på innsjøer, elver og på fjorden. Basken ble rodd til den nærmeste fiskegrunna fra gården for å sette ut eller røkte line, garn eller bare for å dorge sei. Den var lettrodd, lett og enkel å trekke opp på land. Detter var viktig fordi i Nesseby kommune langs Varangerfjorden er det ingen naturlige havner. Basken som ble bygd i Tana ble kalt Deanu-báska. Nordlandsbåten I Nesseby brukte man nordlandsbåter til å seile til vårtorskefiske i Kiberg og Vardø. Båtstørrelsene Nessebyværingene seilte med var åttring og treroring. Man brukte råseil før man gikk over til å bruke sneseil med klyvert og fokk. På samisk kalles nordlandsbåter gárbbis. Etter 2.verdenskrig gikk både basken og nordlandsbåten ut av bruk, og ble erstattet av sjarken. På 20-tallet begynte noen å bruke motor. I stedet for bask brukte man nå sjekta og spissa som også er små robåter. I Nesseby brukte man bare småbåter som kunne trekkes opp på land. Det fantes ingen naturlig havn her før på 70-tallet. Lenger ut i Varangerfjorden brukte man større skøyter. Basken Når man dro til fjells for å fiske i vannene lå det gjerne en bask klar, trukket opp på land forrige gang man fisket. Basken egnet seg ikke til å seile med. Før 2.verdenskrig var de mange i Nesseby som hadde bask. Fjordbasken hadde 3-4 sidebord, var avrundet foran og bak, ganske brei og kunne ha forskjellig lengde. Basken ble ofte bygd i Tana der det var furuskog for eksempel i Utsjok eller Skiippagurra. Man kalte denne båttypen for Deanu-báska. Nordlandsbåten Dette var båter de kjøpte i Vardø eller Kiberg, og de ble bygd i Saltdalen eller Rana. Åttringen hadde hus bak, en løfting. Åttringen var den største, men alle ble bygd over samme mal og kunne ros med. Sneseilet er bedre å krysse mot vinden med enn råseilet. Råseilet var tungvint å håndtere når det blåste opp. Å dra ut til Kiberg om våren for å fiske loddetorsk, áhpeguolli på nordsamisk, var et tradisjonelt innslag i Nessebyfiskernes næringssyklus og går helt tilbake til middelalderen. De hadde gjerne faste leveringsavtaler til en av fiskekjøperne i Kiberg, en tradisjon som fortsatte helt til 1960-tallet. Mot å levere fast host en kjøper kunne de bo på fiskekjøperens rorbu og noen ganger låne eller leie en båt. Hvis fisket var godt inne i fjorden dro ikke Nessebyfiskerne til Kiberg. Men hvis det var dårlig fiske inne i fjorden dro de i april og mai. Kvinner og barn kunne bli med, de grov i makkfjæra etter agn og egna line. I pomorhandelens tid kunne de dra tilbake på sommeren for å fiske til pomorene.


Publisert: 17.07.2020 av Mia Krogh